Fjord
Nummer 71 av landets kommuner
#71
/356 i Norge
#5
/26 i møre og romsdal
Kommunene lager og vedtar planer for hvor mye og hvilken natur som kan ødelegges, og hva som kan bygges der naturen må vike. Mye planlagt nedbygd natur truer artsmangfoldet og gir dårlig rangering.
Hvor stort naturareal har kommunen satt av til hyttebygging?
0,1 %
(1 156,67 dekar)
Andel av kommunenes totalareal planlagt utbygd til hytte-/fritidsformål
#106
/356 i Norge
Bygging av hytter og tilhørende påvirkninger står for 25 prosent av ødeleggelsen av norsk natur hvert år. I 2022 ble det bygd 18 nye hytter hver eneste dag, til sammen 6690 hytter! Og kommunene har satt av dobbelt så mye areal til hyttebygging som til boligbygging! Kommuner som har satt av mye areal til hyttebygging, rangeres lavt.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort naturareal har kommunen satt av til næringsvirksomhet?
0,05 %
(519,28 dekar)
Andel av kommunenes totalareal planlagt utbygd til næringsformål
#28
/356 i Norge
Kommunene setter av store naturarealer til næringsvirksomhet, for å kunne konkurrere om bedrifters etablering. Samtidig står nedbygde næringstomter tomme. Det er behov for ny næring, men virksomheten bør legges der den påvirker naturen minst. Kommuner som har satt av store naturarealer til næring, rangeres lavt.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort naturareal har kommunen satt av til boliger?
0,02 %
(189,4 dekar)
Andel av kommunenes totalareal planlagt utbygd til boliger
#28
/356 i Norge
Kommunene skal sikre arealer til boligbygging, men samtidig fortette og bidra til økt kollektivbruk - og slik spare natur. Fremveksten av eneboliger etter krigen har endret store naturområder. Først etter 2010 ble det bygget flere blokkleiligheter enn eneboliger. Kommuner som skårer lavt her har satt av en stor andel av sine arealer til boliger, på bekostning av natur.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort myrareal har kommunen satt av til utbygging?
123,06 dekar
Myrareal planlagt utbygd
#110
/356 i Norge
Myra er et supersystem; den er levested for mange planter og dyr, rasteplass for fugler, den demper flom, renser vann og lagrer karbon. Likevel er store myr- og våtmarksområder i dag regulert til utbyggingsformål i kommunenes planer. Nå skal det bli forbudt å ødelegge myr til utbygging, og kommuner bør sørge for at myr- og våtmarksområder ikke lenger er regulert slik at de kan bygges ned.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort skogareal har kommunen satt av til utbygging?
1 802,54 dekar
Areal skog planlagt utbygd
#93
/356 i Norge
Skogen er økosystemet med flest rødlistearter og blant de viktigste friluftsområdene for folk. Likevel er store skogområder i dag regulert til utbyggingsformål i kommunenes planer. Umistelige skogarealer forsvinner hvert år til utbygging, ofte uten at politikerne vet særlig mye om konsekvensene for artene, karbonlagrene eller folkehelsa. Kommuner bør sørge for at viktige skogområder ikke lenger er regulert slik at de kan bygges ned.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort areal med elvekant har kommunen satt av til utbygging?
4,31 dekar
Areal elvekant (definert som elvens omkrets ved 10 års flom NVE kart) planlagt utbygd
#285
/356 i Norge
Der det er vann, er det liv! Kantsonen langs elver og bekker er artsrik. Jevn tilførsel av vann gir plantevekst og ideelle forhold for insekter, som igjen gir mat for fugl og fisk. Dessuten binder kantsonen jorda, hindrer erosjon, demper flom og gir skygge for vannlevende organismer. Likevel ligger mange kantsoner inne i eksisterende arealplaner som utbyggingsområder. Kommunen bør ta kantsoner ut av utbyggingsområdene.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort areal med strandsone har kommunen satt av til utbygging?
74,2 dekar
Areal strandsone (100 meter fra sjølinje) planlagt utbygd
#40
/224 i Norge
Vi mennesker liker strandsonen. De største byene ligger ved sjøen, vi bygger fritidsboliger der, marinaer, brygger, industri, forretningsbygg og samferdselsanlegg. At vi bygger i strandsonen, påvirker selvsagt det store artsmangfoldet som trives i det helt spesielle miljøet der sjø møter land. Bygginga i strandsonen endrer økosystemer. Store anlegg, kunstige strender, plattinger, plener og trapper omformer artsrik strandsone til biologisk fattige hager. Kommuner bør ta strandsoner ut av utbyggingsområdene.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort areal med villreinområder har kommunen satt av til utbygging?
230,94 dekar
Areal villreinområder planlagt utbygd
#15
/70 i Norge
Tilstanden til de ti største villreinområdene i Norge ble målt i 2022. Ingen oppnådde god tilstand, seks områder fikk betegnelsen dårlig tilstand. Villreinen trenger store sammenhengende områder med god mattilgang og lite forstyrrelser. Menneskelig infrastruktur og aktiviteter som hver for seg kan ha liten effekt på reinen, kan til sammen ha stor samla negativ påvirkning. Hovedvekten av de planlagte utbyggingene i villreinområdene er hyttebygging.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort areal over tregrensa er satt av til utbygging?
695,17 dekar
Areal over tregrensa planlagt utbygd
#139
/176 i Norge
Snaufjellet har vært siste rest av sammenhengende urørt natur i Norge. Men fjellrevens rike blir stadig mer fragmentert av utbygging. Her er både hyttebygging og vindindustri store trusler. Kommuner som har satt av store områder rangeres lavt.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Kommunene kan satse på naturen ved å investere i kompetanse, hente inn ny kunnskap og sette mål om arealnøytralitet. De som har tatt ekstra grep for å ivareta natur rangeres høyt.
Ble mer areal tilbakeført til naturformål enn nye naturareal lagt ut til utbygging?
Nei/Urapportert
Areal tilbakeført til naturformål trukket fra areal natur satt av til utbygging i siste arealplan
#80
Delt sisteplass
/356 i Norge
Norge skal oppfylle Naturavtalen, noe som innebærer å stanse og reversere tapet av natur. Om vi skal nå målet, må kommunene gjøre en planvask; områder som ble regulert til utbygging for lenge siden, men som med dagens kunnskap om naturens tilstand, verdi og tåleevne ikke ville blitt godkjent for utbygging, må tilbakeføres til naturformål i planverket. Kommuner som fortsetter å legge til utbyggingsområder uten å rydde i gamle planer, kommer dårlig ut.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Er kommunens arealplan fersk?
2009
Nyeste versjon arealplan
#292
/356 i Norge
Om en kommune har god eller dårlig kontroll på hvordan arealene brukes, kan blant annet vurderes ut fra når kommunestyret sist laget eller reviderte sin arealplan. Planarbeidet i en kommune med gammel arealplan preges oftere av gammel kunnskap, flere private reguleringsplaner og flere dispensasjoner fra utdaterte planer. En kommuneplan varer i tolv år, men rulleres hvert fjerde år.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Prioriterer kommunen å bruke penger på planarbeid?
591,02 Kr
Beløp per innbygger brukt i 2022 på plankompetanse
#87
/356 i Norge
En kommune som ønsker å ha oppdaterte, gode planer for sine arealer, må også ha ansatte med plankompetanse. At kommunen har prioritert plankompetanse kan indikere at kommunen tar på alvor utfordringen det er å planlegge godt.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Prioriterer kommunen å ha ansatte med naturkompetanse?
39 kr
Beløp per innbygger brukt i 2022 på natur- og friluftskompetanse
#238
/356 i Norge
En kommune som velger å ansette en naturforvalter eller biolog satser på kunnskapsbasert forvaltning av natur. Slik kan lokalpolitikerne få bedre innsikt i kommunens naturverdier. Artsrik og viktig natur kan sikres når de som forvalter den har kunnskap om den.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Har kommunen reguleringsplaner for naturvern?
Urapportert!
Antall reguleringsplaner for natur og landskap
#197
Delt sisteplass
/356 i Norge
Kommunen kan sikre natur ved å lage egne reguleringsplaner for enkelte naturområder. Dette innebærer ikke varig fredning av områder, men det er et aktivt vedtak for å synliggjøre og slå ring om viktig natur. Kommunen kan regulere for eksempel elvekanter, myrområder, utvalgte naturtyper og rødlista naturtyper til dette formålet, for å senere unngå konflikter ved ønsker om utbygging.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Kommunedelplan for naturmangfold
Nei/Urapportert
Kommunen har laget/lager en kommunedelplan naturmangfold
#98
Delt sisteplass
/356 i Norge
Kommuner som lager kommunedelplan for naturmangfold har samlet verdifull kunnskap om naturverdiene de råder over. Oversikten er veiledende for hvilke områder kommunestyret ikke åpner for utbygging i areal-/reguleringsplan. Kommuner som lager en kommunedelplan for naturmangfold, lager også en handlingsplan for hvordan de skal nå målene om å sikre kommunens naturmangfold.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Vil kommunen bli arealnøytral?
Nei/Urapportert
Kommunen har forankret arealnøytralitet
#81
Delt sisteplass
/356 i Norge
Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur, påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. En kommune med mål om å bli arealnøytral, har forstått problemet og har satt et klart mål om å gjenbruke og fortette, og ikke forbruke mer natur enn de kan restaurere til samme naturverdi.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Har kommunen bruker i miljøvedtaksregisteret?
Ja
Har kommunen opprettet bruker i miljøvedtaksregisteret?
#1
/356 i Norge
Miljøvedtaksregisteret skal gi oss alle, statlige myndigheter inkludert, muligheten til å sjekke vedtak kommunene har fattet som berører utvalgte naturtyper, som kystlynghei, slåtteeng og hule eiker. Kommunene er pliktig etter naturmangfoldloven til å registrere alle vedtakene, men mange gjør det ikke. Uten en bruker i registeret, kan ikke loven oppfylles.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Kommunen har anledning til å beskytte naturen gjennom blant annet vern, ved å stanse spredning av fremmede arter og ved å arbeide for god økologisk tilstand i vann.
Hvor mye strandsone har kommunen igjen?
88,25 %
Andel urørt strandsone igjen
#11
/224 i Norge
De kommunene som har strandsone, både langs sjø og innsjøer, forvalter store naturverdier for oss alle. Blant annet gir vår svært lange kystlinje varierte levesteder og et stort mangfold i planter og dyr. Selv om regelverket gir kommunene anledning til å forvalte strandsonen strengt, er store deler av strandsonen bygget ned i mange norske kommuner.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Har kommunen opprettet hummerfredningsområde?
Nei/Urapportert
Areal hummerfredningsområder/fiskerifrie områder opprettet av kommunen
#34
Delt sisteplass
/149 i Norge
Hummer har gått fra å være livskraftig til å bli vurdert som sårbar på rødlista i Norge. I hummerfredningsområder øker bestanden og størrelsen på hummerne raskt når man slutter å fiske. I Norge er det over 50 fredningsområder for hummer. Forskning har vist at denne typen marint vern også har positiv effekt på fiskebestander og økosystemet både inne i og utenfor det verna området.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvordan er den økologiske tilstanden i elver, bekker og kystvann?
0.90 av 1.00
Andel med svært god eller god økologisk tilstand
#79
/356 i Norge
Alle levende organismer er avhengige av vann. I Norge er vi vant til å tenke at vi har mye og rent vann, men mange vannforekomster er forurenset eller kraftig utbygget. Den økologiske tilstanden gir et bilde av hvor bra det står til med vannene, elvene, bekkene og kystvannet, og i hvilken grad kommunen har beskyttet eller arbeidet for å forbedre sine vannforekomster. EUs vanndirektiv sier at tilstanden skal være "god" eller "svært god" i alle vannforekomster, men på nasjonal basis ligger vi ikke an til å nå dette målet for rundt en tredel av vannforekomstene.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stort areal jordbruksland gikk tapt siste år?
3,6 dekar
Areal tillatt nedbygd til annet enn landbruksformål i 2022
#197
/356 i Norge
Når vi bygger ned områder der det kan produseres mat, tar vi ofte også viktige leveområder fra insekter, planter, fugler og andre arter. Store jordbruksarealer får hvert år endret bruksformål. Eksempler på dette er åkre der det tillates å bygge bygninger eller vei. Ofte blir ny natur dyrket opp som erstatning, noe som gir dobbel negativ effekt.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Unngår kommunen å plante skadelige fremmede arter i grøntanlegg?
Nei/Urapportert
Kommunen har vedtak om å ikke plante skadelige fremmede arter
#90
Delt sisteplass
/356 i Norge
Kommunene er viktige hageeiere. Hvert år plantes det ut store mengder blomster og trær i kommunale grøntanlegg. Kommunene bør ha et bevisst forhold til og ha fattet vedtak om at de ikke skal bidra til spredning av skadelige, fremmede arter via sine grøntanlegg.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor stor andel av kommunen er verna natur?
46,24 %
Andel verna natur
#15
/356 i Norge
Når et område er verna, er verdifull natur bedre beskyttet mot ødeleggelser. Det er først og fremst nasjonale myndigheter som kan verne områder. Dersom kommunen ikke ønsker et område verna, kan den si nei og i praksis stanse verneprosessen. Alle områdeverneformer er inkludert. Norge har gjennom Naturavtalen vedtatt å verne 30 prosent av naturen.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
En kommune som gjør mange unntak fra vedtatte langtidsplaner, mangler helhetlig styring på arealbruken, og tillater at bit for bit-nedbygging av naturen skjer på udemokratisk vis og med manglende kunnskap.
Hvor mange dispensasjoner gis i strandsonen?
Urapportert!
Antall nye bygg i strandsonen innvilget ved dispensasjon i 2022
#118
Delt sisteplass
/224 i Norge
Strandsonen er blant de mest artsrike leveområdene vi har i Norge. Det er forbudt å bygge 100 meter fra vannkanten langs hele kysten, med mindre kommunen lager egen plan for et område hvor de tillater bygging. Kommunestyrene gir også dispensasjoner til å bygge nytt og til å gjøre endringer i strandsonen. Mange unntak gir dårligere kår for artsmangfoldet.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor mye myr skal nydyrkes?
0 dekar
Areal nydyrket myr
#1
/356 i Norge
Myr er en viktig og verdifull naturtype som det ikke er lov å dyrke opp til landbruksformål, men kommunen kan gi dispensasjon. Når myr nydyrkes, forsvinner nesten alle artene som levde på myra, og den blir punktert som karbonlager. Kommunen må heller hindre nedbygging av jordbruksjord enn å åpne opp for nydyrking.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor mange dispensasjoner gis til å kjøre i utmark?
4 dispensasjoner
Antall dispensasjoner 2022 til motorferdsel i utmark
#125
/356 i Norge
Motorferdsel kan bety høy lyd og rask fart, noe som kan sjenere oss mennesker, men være fatalt for enkelte arter i naturen, spesielt i tidspunkter rundt parring og fødsel. Når kommuner gir dispensasjon til motorferdsel i utmark, er kunnskapsgrunnlaget nærmest ikke-eksisterende, til forskjell fra ved ordinær behandling av tilrettelagte motorferdselsløyper. Artsmangfoldet høres ikke, men blir sterkt berørt av disse unntakene.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Hvor mange får bygge nytt i områder regulert til natur?
Urapportert!
Nye bygg i LNFR-område innvilget gjennom dispensasjon i 2022
#181
Delt sisteplass
/356 i Norge
Landbruk, natur, friluftslivs- og reinbeiteområder (LNFR-områder) er områder avsatt og regulert i kommuneplanen til nettopp disse formålene. Om kommunen vedtar bygging i slike områder, bygges verdiene ned for alltid. Når nedbyggingen dessuten gis i form av en dispensasjon, er kunnskapsgrunnlaget svakt. Prosessen rundt en dispensasjonssøknad er svært begrenset og lukket, og bare de som er direkte part i saken gis mulighet til å påvirke, ikke befolkningen generelt og organisasjoner som snakker naturens, friluftslivets eller landbrukets sak.
Last ned tall for alle kommuner som Excel fil.
Vi har ikke tall som viser tilstanden til trua arter, gammelskoger, våtmarker og kulturlandskap i kommunene. Staten har gitt kommunene stort ansvar for arealbruken, men har ikke kontrollsystemer som måler hvordan kommunene faktisk sikrer biologisk mangfold. Les mer om hvorfor det er problem.
Oversikt over kilder og metode for Naturkampen 2023.
Sjekk gjerne ut Naturkampen 2022 for fjorårets rangering.
Du kan også laste ned alle tall i excel format.
Hva kan jeg gjøre for å beskytte naturen?
Naturen gir oss rent vann, mat, medisiner og opplevelser for livet. Den beskytter oss mot flom og ras og fanger karbon. Du kan gi tilbake. Bidra til vi tar bedre vare på den verdifulle naturen og artene som lever der:
Lag en miljøvennlig hage
Hvordan vi steller i hagen og hvilke planter vi bruker har stor påvirkning på naturen. Lær hvordan du lager en miljøvennlig hage uten fremmede arter, med torvfri jord og masse planter for humlene!
Bli med på kartlegging av naturen
I dag er bare 25 prosent av antatt verdifull natur i Norge kartlagt. Du kan bidra til å øke kunnskapen om hva som finnes i norsk natur ved å bli naturkartlegger!
Engasjer deg og still krav
Kommunene kan gjøre mye for å ta vare på natur, som å kartlegge arter og verdifull natur, ta vare på artsrike kulturlandskap, gammelskoger og våtmarker, bekjempe fremmede arter, lage planer for naturmangfold, ansette folk med naturkompetanse og sette mål om arealnøytralitet. Du kan bidra ved å engasjere deg i stort eller smått på vegne av naturen. Vi gir deg tips om hva du bør kreve av din kommune.