ROGALAND er nummer 5 av 15 fylker
Naturkampen gir en oversikt over hvordan fylker og kommuner tar vare på naturen. Med hjelp av 32 ulike indikatorer, fordelt på fem kategorier er kommunene rangert fra best til dårligst. I fremstillingen under har vi slått sammen kommunenes rangeringer og aggregert på fylkesnivå. Fylkenes rangering er dermed et snitt av hvor bra kommunene i fylket gjør det. Du kan også sammenligne ulike fylker, eller se rangeringen på kommunenivå.
Tapt natur
Når natur bygges ned, går den tapt. Summen av små og store naturinngrep gjør at arter forsvinner og at vi mister viktige økosystemtjenester. Omfattende nedbygging av naturen gir lav rangering.
Tapt natur 2017- 2024
Når natur bygges ned, går artenes leveområder tapt. Arealendringer er den største trusselen mot arter og økosystemer, og det er vanskelig å gjenskape tapt natur. For indikatoren vises tall fra KI-basert kartlegging med satellittbilder, som identifiserer nedbygd areal hvert år i tidsrommet 2017 til 2024. Sabima mener at kommunene bør restaurere ødelagt og degradert natur.
Rangering
Tapt inngrepsfri natur 2018-2023
Inngrepsfri natur er områder som i luftlinje ligger én kilometer eller mer unna større naturinngrep, og er områder som har stor verdi for naturmangfold og friluftsliv. Store sammenhengende naturområder er sentralt for økosystemer i god tilstand og nødvendig for at arter skal kunne forflytte seg, finne mat, ly og maker. For å verne om den siste uberørte naturen vi har, mener Sabima at det må innføres byggeforbud i inngrepsfri natur.
Rangering
Tapt dyrka eller dyrkbar jord 2024
Når vi bygger ned områder der det kan produseres mat, tar vi ofte også viktige leveområder fra insekter, planter, fugler og andre arter. Store jordbruksarealer får hvert år endret bruksformål. Eksempler på dette er åkre der det tillates å bygge bygninger eller vei. Ofte blir ny natur dyrket opp som erstatning, noe som gir dobbel negativ effekt. Sabima mener at jordvernet må stå sterkt i kommunene og at arealnøytralitet må gjelde både for naturområder og jordbruksarealer. Vi må også få et mer bærekraftig jordbruk som ivaretar naturmangfold bedre.
Rangering
Planlagt nedbygd natur
Kommunene vedtar planer for utbygging til ulike formål, og med det hvilken natur som kan ødelegges. Mye planlagt nedbygd natur truer artsmangfoldet og gir lav rangering.
Naturareal satt av til hytter
Hyttebygging utgjør den klart største andelen av areal satt av til utbygging i kommunenes arealplaner. Hele 46% er satt av til hytter, til sammenligning er 13% satt av til boliger. Uerstattelig naturskog og myr må dermed vike for nordmenns hyttedrøm. Den nasjonale arealpolitikken styrer ikke i tilstrekkelig grad kommunenes arealbruk. Sabima mener at vi må få tydeligere rammer og et mål om arealnøytralitet for å stanse tapet av naturmangfold.
Rangering
Naturareal satt av til bolig
I mange kommuner er det befolkningsvekst og behov for flere boliger. Kommunene trenger arealer til boligbygging, men nye boliger bør ikke gå på bekostning av viktig natur. Hvor godt kommunene planlegger for å ivareta natur og samtidig dekke behovet for nye boliger varierer. Naturarealet er delt på antall innbyggere for å vise hvor mye natur som i snitt brukes per person, for å kunne sammenligne kommuner med ulik størrelse og befolkning. Sabima mener at kommunene bør unngå naturtap ved å bli arealnøytrale.
Rangering
Naturareal satt av til næringslivsformål
Kommunene setter av store naturarealer til næringsvirksomhet, for å kunne konkurrere om bedrifter. Samtidig står allerede nedbygde næringstomter tomme. Arealet er delt på antall innbyggere for å vise hvor mye natur som i snitt avsatt til næringsformål per person, for å kunne sammenligne kommuner med ulik størrelse og befolkning. Sabima mener at kommunene bør bli arealnøytrale, som betyr å bruke grå areal istedenfor naturområder til utbygging, unngå den viktigste naturen og kompensere natur som går tapt med naturrestaurering.
Rangering
Myr planlagt nedbygd
Myra er et supersystem; den er levested for mange planter og dyr, rasteplass for fugler, den demper flom, renser vann og lagrer karbon. Likevel er store myr- og våtmarksområder i dag regulert til utbyggingsformål i kommunenes planer. Det er bestemt at det skal bli forbudt å bygge på myr, men forbudet lar vente på seg. Sabima mener at kommunene i mellomtiden bør sørge for å ta myr- og våtmarksområder ut fra arealplaner, og innføre kommunale bestemmelser om byggeforbud på myr.
Rangering
Flomsone planlagt nedbygd
Der det er vann, er det liv! Kantsonen langs elver og bekker er artsrik. Jevn tilførsel av vann gir plantevekst og ideelle forhold for insekter, som igjen gir mat for fugl og fisk. Dessuten binder kantsonen jorda, hindrer erosjon, demper flom og gir skygge for vannlevende organismer. Likevel ligger mange kantsoner inne i eksisterende arealplaner som utbyggingsområder. Sabima mener at kommunene bør ta kantsoner ut av utbyggingsplanene.
Rangering
Strandsone planlagt nedbygd
Strandsonen er et 100 meter bredt areal langs kysten, der det ikke er lov til å bygge. Når vi bygger i strandsonen endres økosystemer, og det rike artsmangfoldet som trives i det helt spesielle miljøet der sjø møter land påvirkes. Store anlegg, kunstige strender, plattinger, plener og trapper omformer artsrik strandsone til biologisk fattige hager. Sabima mener at kommunene bør ta strandsoner ut av utbyggingsplanene.
Rangering
Villreinområder planlagt nedbygd
Villreinen er nær truet, og ingen av de ti nasjonale villreinområdene i Norge har god tilstand. Villreinen trenger store sammenhengende områder med god tilgang til mat og lite forstyrrelser. Utbygging og menneskelig aktivitet har ført til en oppsplitting av arealene villreinen trenger. Infrastruktur og menneskelig aktivitet som hver for seg kan ha liten effekt på reinen, kan til sammen ha stor samlet negativ påvirkning. Hovedvekten av de planlagte utbyggingene i villreinområdene er hyttebygging. Sabima mener kommunene bør ta villreinområder ut av utbyggingsplanene.
Rangering
Viktige fugleområder (IBA) planlagt nedbygd
IBA (Important Bird and Biodiversity Areas), eller "viktige områder for fugl og biologisk mangfold", er et internasjonalt faglig verktøy for å peke ut de viktigste områdene for fugler og naturmangfold. På fastlandet i Norge er det identifisert 80 slike viktige fugleområder. Bare kommuner som har slike viktige områder blir målt på denne indikatoren. Sabima mener kommunene bør ta IBA-områder ut av utbyggingsplanene.
Rangering
Inngrepsfri natur planlagt nedbygd
Inngrepsfri natur er områder som i luftlinje ligger minst én kilometer eller mer unna større naturinngrep. Det er områder som har stor verdi for naturmangfold og for friluftsliv. Det er lite inngrepsfri natur igjen i Norge, og det blir færre og færre slike uberørte områder, hovedsakelig på grunn av energiproduksjon og samferdselstiltak. Det fører til at levevilkårene for arter som er avhengige av store, sammenhengende urørte områder blir dårligere. Sabima mener at kommunene må gjøre en planvask for å beskytte den viktigste naturen.
Rangering
Satser på natur
Kommunene kan satse på naturen blant annet ved å investere i kompetanse, hente inn ny kunnskap, planlegge godt og sette mål om arealnøytralitet. Kommuner som tar gode grep for å ivareta natur rangeres høyt.
Arealnøytrale kommuner
Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. Hver gang vi endrer eller gjør inngrep i natur, påvirkes levestedet til planter, dyr og sopp. En kommune med mål om å bli arealnøytral, har satt et klart mål om å unngå den viktigste naturen, gjenbruke og fortette, og ikke forbruke mer natur enn de kan restaurere til samme naturverdi. Sabima mener kommunene må bli arealnøytrale, som betyr å bruke grå areal istedenfor naturområder til utbygging, unngå den viktigste naturen og kompensere natur som går tapt med naturrestaurering.
Rangering
Kommundelplan for naturmangfold
Kommuner som lager kommunedelplan for naturmangfold har samlet verdifull kunnskap om naturverdiene de råder over. Oversikten er veiledende for hvilke områder kommunestyret ikke åpner for utbygging i areal- og reguleringsplaner. Kommuner som lager en kommunedelplan for naturmangfold, lager også en handlingsplan for hvordan de skal nå målene om å sikre kommunens naturmangfold. Sabima mener kommunene må lage en kommunedelplan for naturmangfold som de oppdaterer jevnlig.
Rangering
Alder på kommuneplanens arealdel
Om en kommune har god eller dårlig kontroll på hvordan arealene brukes, kan blant annet vurderes ut fra når kommunestyret sist lagde eller reviderte kommuneplanens arealdel. Planarbeidet i en kommune med gammel arealplan bygger ofte på et utdatert kunnskapsgrunnlag og fører til flere dispensasjoner fra utdaterte planer. En kommuneplan varer i tolv år, men bør rulleres hvert fjerde år. Sabima mener kommunene må gjøre en planvask og sørge for at kommuneplanens arealdel er av nyere dato.
Rangering
Søkt tilskudd for å ta vare på natur
En kommune som søker midler for å ta vare på natur viser initiativ til å forvalte naturen på en bedre måte. Det kan for eksempel være prosjekter for å ta vare på trua arter og naturtyper, pollinerende insekter, kulturlandskap eller tiltak mot fremmede skadelige arter. Det kan også være å søke midler til kommunedelplan for naturmangfold og planvask. Miljødirektoratet har mange ordninger kommunene kan søke tilskudd fra. Sabima mener kommunene aktivt bør søke midler for å ta vare på natur.
Rangering
Planansatte fordelt på innbyggertall
Det er viktig at kommunene har tilstrekkelig og god plankompetanse. En kommune som ønsker å ha oppdaterte, gode planer for sine arealer, må også ha ansatte med plankompetanse. Å prioritere plankompetanse vil kunne indikere at kommunen tar på alvor utfordringen det er å planlegge godt. Sabima mener kommunenes plankompetanse må styrkes, både med mer øremerkede midler fra staten og prioritering fra kommunen.
Rangering
Naturansatte fordelt på innbyggertall
En kommune som velger å ansette en naturforvalter eller biolog satser på kunnskapsbasert forvaltning av natur. Slik kan lokalpolitikerne få bedre kunnskapsgrunnlag fra fagfolk om kommunens naturverdier. Artsrik og viktig natur kan sikres når de som forvalter den har kunnskap om den. Sabima mener kommunenes naturkompetanse bør styrkes, både med mer øremerkede midler fra staten og prioritering fra kommunen.
Rangering
Hummerfredningsområder
Hummeren har gått fra å være livskraftig til å bli vurdert som sårbar på rødlista i Norge. Hummerbestanden fortsetter å synke mange steder, men problemet er løsbart fordi det er hummerfiske som er hovedutfordringen. I hummerfredningsområder øker bestanden og størrelsen på hummerne raskt når man slutter å fiske. Forskning har vist at denne typen marint vern også har positiv effekt på fiskebestander og økosystemet i det verna området. I Norge har vi om lag 60 fredningsområder for hummer, men områdene bør bli større og flere. Sabima mener at kommuner med hummerbestand bør ha minst ett hummerfredningsområde.
Rangering
Fremmede skadelige arter
Ofte eier kommunene store arealer med hager, parker og grøntområder. Kommunene har ansvar for å bekjempe fremmede skadelige arter på sin eiendom, men det er stor forskjell på hvor mye ressurser kommunen bruker på dette arbeidet. Det er også viktig at kommunene unngår å plante ut fremmede skadelige arter i sine grøntanlegg. Sabima mener at kommunen må sette av midler til kartlegging og bekjempelse av fremmede skadelige arter, og at staten må øke støtten til kommunenes arbeid.
Rangering
Naturens tilstand
Naturens tilstand i en kommune avhenger av om det er mye viktig natur igjen, hvor godt den er beskyttet og vurdering av vannkvalitet. Mye gjenværende viktig natur og god tilstand i vannforekomstene gir høy rangering.
Gjenværende strandsone
De kommunene som har strandsone, både langs sjø og innsjøer, forvalter store naturverdier for oss alle. Blant annet gir vår svært lange kystlinje varierte levesteder og et stort mangfold av planter og dyr, med naturtyper som er viktige for karbonlagring. Selv om lovverket legger til grunn en streng forvaltning av strandsonen, er store deler av strandsonen bygget ned i mange norske kommuner. Sabima mener at kommunene ikke må gi dispensasjoner til utbygging i strandsonen.
Rangering
Gjenværende inngrepsfri natur
Inngrepsfri natur er områder som i luftlinje ligger én kilometer eller mer unna større naturinngrep. Det er områder som har stor verdi for naturmangfold og for friluftsliv. Men det er lite inngrepsfri natur igjen, og det blir færre og færre slike uberørte områder, hovedsakelig på grunn av veibygging, energiproduksjon og samferdselstiltak. Sabima mener at kommunene må gjøre en planvask og ta ut gjenværende inngrepsfri natur fra sine planer.
Rangering
Økologisk tilstand vannforekomster
Alt liv er avhengig av vann. Den økologiske tilstanden gir et bilde av hvor bra det står til med vannene, elvene, bekkene og kystvannet, og i hvilken grad kommunen har beskyttet eller arbeidet for å forbedre sine vannforekomster. EUs vanndirektiv sier at tilstanden skal være "god" eller "svært god" i alle vannforekomster, men i Norge ligger vi ikke an til å nå dette målet for rundt en tredel av vannforekomstene. Sabima mener at staten og kommunene må ta kraftigere grep for få god og helst svært god tilstand i alle vannforekomster.
Rangering
Andel verna natur
Når et område er vernet, er verdifull natur bedre beskyttet mot ødeleggelser. FNs naturavtale fra 2022 fastsetter et mål om at 30 prosent av landarealene skal vernes eller beskyttes innen 2030. Det er først og fremst nasjonale myndigheter som kan verne områder, men dersom kommunen ikke ønsker et område vernet, kan den si nei og i praksis stanse verneprosessen.
Rangering
Dispensasjoner
Kommunene kan gi dispensasjoner fra vedtatte arealplaner og områder med byggeforbud. Denne praksisen svekker en helhetlig og kunnskapsbasert arealplanlegging, og bidrar til bit-for-bit-nedbygging av naturen. Kommuner som gir mange dispensasjoner får lav rangering.
Dispensasjoner i strandsonen
Strandsonen er blant de mest artsrike leveområdene vi har i Norge. Det er forbudt å bygge 100 meter fra vannkanten langs hele kysten, med mindre kommunen lager egen plan for et område hvor de tillater bygging. Kommunestyrene kan også gi dispensasjoner til å bygge nytt og til å gjøre endringer i strandsonen. Derfor er store deler av strandsonen bygget ned i mange norske kommuner. Når vi bygger i strandsonen endres økosystemer, og det rike artsmangfoldet påvirkes negativt. Sabima mener at kommunene ikke må gi dispensasjoner til utbygging i strandsonen.
Rangering
Nydyrking av myr
Myr er en viktig og verdifull naturtype som det ikke er lov å dyrke opp til landbruksformål, men kommunen kan gi dispensasjon. Når myr nydyrkes, forsvinner nesten alle artene som levde på myra, og den blir punktert som karbonlager. Sabima mener at kommunene må hindre nedbygging av jordbruksjord heller enn å åpne opp for nydyrking.
Rangering
Dispensasjoner i LNFR-områder
LNFR-områder (Landbruk, natur, friluftslivs- og reinbeiteområder) er områder avsatt i kommunenes planer til nettopp disse formålene. Det er ikke lov å bygge eller gjøre andre inngrep i LNFR-områder, men kommunen kan gi dispensasjon. Når kommunene vedtar bygging i slike områder, bygges verdiene ned for alltid.Dispensasjonsprosessen er lukket og begrenset, bare de som er direkte part i saken får medvirke, ikke befolkningen generelt eller natur- og friluftsinteresser. Sabima mener at kommunene må skjerpe inn dispensasjonspraksisen kraftig.
Rangering
| Rangering | Kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| 3 | Utsira | |||||
| 5 | Haugesund | |||||
| 10 | Kvitsøy | |||||
| 10 | Klepp | |||||
| 18 | Gjesdal | |||||
| 208 | Bokn | |||||
| 289 | Tysvær | |||||
| 293 | Eigersund | |||||
| 335 | Bjerkreim | |||||
| 355 | Sokndal | |||||
